Hvordan bli mer bærekraftig?

Dere har kanskje et ønske om å bli mer bærekraftige. Kanskje har dere også allerede startet reisen. Mest sannsynlig har dere diskutert flere problemstillinger på veien: Hva er utgangspunktet vårt? Hvor bærekraftige ønsker vi å bli?

Hvor skal vi starte? Og ikke minst, hva er egentlig bærekraftig?

Bærekraft som konsept spenner over mange dimensjoner, både biologiske, tekniske, samfunnsmessige, menneskelige og økonomiske. Det er både komplekst og utfordrende å se alle dimensjoner i sammenheng, samt måle riktig eller i det hele tatt vite hva eller hvordan man skal måle. Hva er egentlig bærekraftig nok? 
 
I lys av det komplekse bildet, har det vært utfordrende for selskaper å vurdere egen grad av bærekraft. Flere selskaper har begynt å rapportere på dette i ulike former og omfang, og finansmarkedene har begynt å gjøre vurderinger basert på ulike ESG-parametre. Likevel har det vært mangel på noen objektive kriterier knyttet til spørsmålet om nettopp hva som er bærekraftig og hva som ikke er det. 
 
Det nye klassifiseringssystemet fra EU, EU-taksonomien, skal nå bidra til å gi oss et bedre og mer objektivt svar på hva som faktisk er bærekraftig. Dette vil forhåpentligvis gjøre det enklere å gjøre disse komplekse vurderingene. 

 
EU-taksonomien for bærekraft

EU-taksonomien

EU-taksonomien er et rammeverk for å skape en felles enighet og forståelse av hva som er bærekraftig. For å kunne gjøre disse vurderingene består taksonomien av bransjespesifikke og tekniske kriterier, og terskelverdier som klassifiserer hvorvidt aktiviteter er bærekraftige eller ikke.

Et eksempel på et teknisk kriterium fra transportsektoren er følgende:

I tillegg til klassifiseringssystemet i seg selv, vil det lovpålagt for finansaktører og de store børsnoterte foretakene å forholde seg til klassifiseringen fra neste år:

 

  • Finansaktørene får en opplysningsplikt, der de må kunne opplyse om hvor stor andel av en portefølje som er bærekraftig ihht. kravene i taksonomien.

  • Børsnoterte selskap med over 500 ansatte får en rapporteringsplikt, der de må rapportere om sine investeringer og inntektsstrømmer, samt hvilken andel av disse som er bærekraftige ihht. taksonomien. 

I Norge er de færreste selskapene børsnoterte selskaper med over 500 ansatte. Derfor spør mange seg på hvilken måte EU-taksonomien vil treffe nettopp eget selskap? 

Offentlige transportmidler (f.eks. t-bane, trikk, buss og jernbane) som har null direkte utslipp, målt i gram C02-ekvivalenter per passasjerkilometer (gC02e/pkm), er klassifisert som bærekraftig. Blant annet helelektriske og hydrogenbaserte kjøretøy anses å ha null direkte utslipp.

 

I en overgangsperiode frem til 2025 vil også transportmidler med opptil 50 gC02e/pkm anses å være bærekraftig.

Hvordan bør du forholde deg til EU-taksonomien?

Finansiering og rapportering

Det er flere finansaktører enn de som investerer på børs som blir truffet av taksonomiens opplysningsplikt. Både aktører innen private equity og venture capital vil måtte oppgi bærekraftsopplysninger om sin portefølje. I tillegg finnes det en rekke børsnoterte selskaper med under 500 ansatte som inngår i diverse fondsporteføljer. Fondsforvalteren må kunne si noe om graden av bærekraft i disse selskapene også, selv om selskapet i seg selv ikke er underlagt rapporteringsplikt. 
 
Videre er det tydelige signaler fra EU om at taksonomien vil utvides til også å gjelde unoterte og mindre selskaper på sikt. Om man ikke får rapporteringsplikt fra 2022, vil man likevel kunne få det i løpet av de neste årene. 

Verdikjede, kunder og leverandører

 

I vurdereringen av egen bærekraft er det fort gjort å tenke isolert på selskapets aktiviteter og inntektsstrømmer og hvordan disse er i forhold til taksonomiens krav, uten at man tar hensyn til hvordan ens største kunder og leverandører påvirkes av taksonomien. Om aktører i verdikjeden påvirkes av taksonomien, vil dette fort kunne få implikasjoner for hvilke krav som stilles til drift og informasjon fra eget selskap. 

Bærekraftig transformasjon

For de som ønsker en større bærekraftig omstilling i selskapet, kan kriteriene i EU-taksonomien være retningsgivende for kartlegging av nåsituasjon, målbilde og roadmap. Bærekraftige prinsipper er enklere å forankre i en organisasjon når man har et objektivt rammeverk i ryggen.

Nye bærekraftige inntektsstrømmer

EU-taksonomien er i hovedsak ment som et finansielt verktøy, men den vil få ringvirkninger langt utover dette. På mange måter kan taksonomien ses på som et objektivt bærekraftig mulighetsrom for nye inntektsstrømmer. Slike inntektsstrømmer vil bli enklere å finansiere enn mye annet, men best av alt vil de være bærekraftige.
 
Dette betyr at taksonomien, som objektivt kriteriesett for bærekraftige vurderinger, er relevant for alle som ønsker å jobbe systematisk med å bli mer bærekraftige.

Vår tilnærming

I Bekk har vi bred kompetanse til å kunne bistå med flere problemstillinger knyttet til EU-taksonomien:

Nåverdianalyse

Målbilde- og gapsanalyse

Business case og risikoanalyse

Strategi og forretningsutvikling

OKR som målstyringsverktøy

Dataplattform. analyse og visualisering av bærekraftsparametre

 
 
Therese Borge Lied

Kontakt oss

Kontakt oss for en uforpliktende prat rundt dine behov for bistand knyttet til Bærekraft og EU-taksonomien. 

Therese Borge Lied, Seniorkonsulent

Faggruppeleder Sirkulære Forretningsmodeller og verdikjeder 

+47 454 69 885

therese.lied@bekk.no